Jeg heter Britt Samantha, og er født 5 mai 1982. Jeg bor i enebolig med 3,5 mål inngjerdet tomt i Nittedal. Dette er på landet, med skogen på to sider av tomta. Vi storkoser oss her - her er det virkelig fint å være hund!

Dyr opptar mye av min tid. Utover jobben som hundelufter, har jeg to egne hunder, Snoopy og Dakota, som jeg bruker mye tid på. Ellers er jeg aktiv i NOAH - for dyrs rettigheter, er med på markeringer og andre ting hvor dyrs rettigheter står sentralt. Jeg tar også en del bilder for NOAH. Det er nemlig ikke bare hunder jeg er glad i, men alle dyr. Mine verdier er at alle dyr fortjener et bra og fritt liv, hvor de lever for sin egen skyld. Jeg er også opptatt av miljøet og naturvern.

Jeg har da noen andre interesser enn dyr også... Liker å ta bilder, fortrinnsvis naturfoto, og for tiden bruker jeg mitt Nikon D300S digitale speilrefleks kamera. Jeg er veldig fornøyd med det, og det er yppelig å ta bilder av dyr med. Og så liker jeg å pusle på dataen, har bland annet fikset denne hjemmesiden.

Jeg liker å reise og oppleve nye ting, og jeg foretrekker at det er vinklet inn mot dyr. Jeg har jobbet frivillig med alle slags afrikanske dyr i Namibia, Afrika, og det var en utrolig flott opplevelse. Knyttet bånd med mange forskjellige dyr der, fra løver og geparder til føll og kuer.
Jeg og Victoria har også vært på safari i øst-afrika. Da fikk jeg ikke den nærkontaken med dyr som jeg fikk som frivilligarbeider, men hva er vel bedre enn å se dyrene i sitt rette element? Det var FANTASTISK!!! Ville dyr hører ikke hjemme i fangenskap, innhegninger eller bur, men i friheten!

I år 2005-2006 gikk jeg fordypningskurs hos Lundqvist hundeskole. Der lærte vi mye om hunde-adferd og innlæring, og om kartlegging og problemløsning, som utgjør en grundig hundefaglig utdannelse på instruktørnivå. Det var supert å lære enda mer om dette fantastiske dyret, og om hvordan vi kan trene/fungere bedre sammen.

Etter det ble det enda flere kurs, i blandt annet søk, språk og passering, lydighet, agility, hundespråk og nosework.

Hele livet mitt har jeg vært glad i, og opptatt av dyr. Nå skal jeg fortelle litt om hvordan hundeinteressen min begynte. Da jeg var 7 år gikk en liten drøm i oppfyllelse, pappa fikk seg hund. Det var en skjønn boxergutt på 4 år som het Rolf. Da var det gjort. Jeg smeltet helt av dette sjarmtrollet. Hos pappa var riktignok jeg og Victoria bare annenhver helg og i ferier, så vi gikk også turer med alle hundene i nabolaget hjemme i Ski. Hundeinteressen begynte for fullt da jeg begynte å lufte Fant,en liten springer spaniel gutt, fra han var valp. Da leste jeg mye om det å ha valp, om sosialisering og trening, og Fant ble en flink og lydig gutt med tiden. Vi gikk også på to lydighetskurs i Ås, hos Anne Lefstad, og det var helt supert.

I mars 2003 begynte jeg som hundelufter. Det var utrolig koselig og intressant å bli kjent med så mange forskjellige hunder og hunderaser. Vi koser oss veldig på tur, og jeg er blitt kjent i hele Oslo. Fant var med meg på jobb hver dag, helt til jeg utpå høsten 2003 flyttet til Lillestrøm. Da kom Snoopy inn i livet mitt.

Hundeinteressen

Snoopy er en blandingshund født i 11 september 2001. Moren er Border Collie, og faren er ukjent (men jeg er rimelig sikker på at det er elghund). Før meg hadde han hatt 3 hjem, og det sier seg selv at det ikke kan være helt greit. Jeg hadde fått vite at han ikke hadde fått særlig mye turer der han var før jeg fikk han, så jeg så for meg en superstresset hund. Jeg sa egentlig nei til han første gangen, men ingen ville ha han, så da tenkte jeg at vi får da prøve.

Det viste seg at han er rene drømmehunden. Kjemperolig, trekker aldri i båndet, kan gå løs overalt, lettlært, kontaktsøkende, arbeidsom, elsker godbiter (lett å trene med), og ELSKER å kjøre bil (det er jo en fordel når han kan være med meg hver dag på jobben). Det eneste minuset var at han var kjempeusikker på andre hunder. Hver gang vi så en hund, låste han blikket på den, og utagerte på den i bånd, eller løp bort og bjeffet på den om han var løs. Så han kunne dessverre ikke være med på jobb de 3 første mnd.

Vi begynte på grunnkurs hos Lundqvist hundeskole bare noen uker etter ankomsten hans. Der trodde han det først var om å gjøre å bjeffe mest på de andre hundene. Men han er heldigvis veldig lett å avlede, arbeidsvillig og utrolig lettlært, så det gikk da greit. Etter det gikk vi et språk og passeringskurs, som kun tar for seg hunder med utageringsproblemer. Da lærte vi utrolig mye om utagering, og usikkerhet, og han sluttet så og si å utagere og å fokusere så mye på andre hunder.

Ett år etter at jeg fikk han, skulle en aldri tro at det var samme hund! Nå kan han gå løs ved siden av meg forbi andre hunder, og rase gjennom hele agility-banen mens fremmede hunder trener.

Man sier jo at det er de «vanskelige» hundene man lærer mest av. Og det er ikke langt fra sannheten her. Men heldigvis har han alltid vært kjempesnill, og det finnes ikke noe vondt i han.

Ellers er Snoopy er veldig bedagelig. Inne er han superrolig, og det er nesten så jeg reagerer hvis han er våken og skulle finne på å gå litt rundt, eller leke med ballen/bamsen sin. Så skulle egentlig ikke tro at det er border collie i han. Han er fin å ha med bort, legger seg bare rett under bordet. Derfor er han nesten aldri hjemme alene.

Snoopy er han mammas lille hjelper. Han blir superglad om han får bære ting fra butikken, ta inn posten, bære vottene mine eller parapyen. Ikke alltid de blir levert tilbake i hel tilstand, men det får være en annen sak. Det er da tanken som teller?

Snoopy

Dakota